Fra da til nå

Illegalt o-løp i Ulvedalen 1942

Kart og terreng i enorm utvikling
Fredrikstad Skiklubbs kart over Ulvedalen har gjennom hele o-historien på mange måter vært i fronten av kartutviklingen. Her arrangeres også Blodslitet på lørdag, og et flunkende nytt kart har nettopp kommet fra trykkeriet. Sentralt i utsnittet ligger den ofte omtalte sandgropa, som har vært utgangspunkt for mange treninger og o-løp gjennom tidene. Her ble også det første Blodslitet arrangert i 1968.

Siden forrige gang området ble kartlagt, for 15 siden, har vegetasjonsbildet endret seg vesentlig. Bare i løpet av et par uker i sommer ble det hugget rundt 160 daa skog i et konsentrert område midt på kartet. En kolossal hogst som dette endrer landskapsbildet for generasjoner framover. Resultatet blir ofte områder med monoton, tett granskog. Av o-terrengene i Fredrikstad markerer Ulvedalen seg som ett av de kartene hvor det er mye skog og lite svaberg. Dette har i alle år medført en utstrakt skogsdrift. Samtidig er terrenget småkupert med stor detalrikdom. Kombinasjonen tett vegetasjon og mange detaljer gjør Ulvedalen til et meget interessant og teknisk krevende orienteringsterreng.

De første kartene over området var likevel langt fra detaljrike. Dette skyldes ikke at detaljene ikke fantes. Normen for orienteringskart var rett og slett en helt annen enn den vi har i dag. Før vi går inn på hvert og ett av utsnittene bør du ta en titt på kartet fra 1942. Dette er fra o-sportens spede begynnelse i Fredrikstad. Løpet ble arrangert illegalt 3. mai i 1942 med samlingsplass på Lauvmyr like nord for Ulvedalen. Kartutsnittet, som her er vist i forstørret utgave, er i original målestokk på størrelse med et stort frimerke. Det er et kart fra Norsk Geografisk Oppmåling, og det er ikke utarbeidet med tanke på orienteringsløp. At det i det hele tatt var mulig å finne fram rundt løypa er sikkert for mange i dag en gåte. Den 5,5 kilometer lange løypa ble vunnet med tiden 1.20,19 timer. Bare sju av de 19 startende fant rundt løypa. Legg blant annet merke til at en av postene var lagt til Blåbærberget, som er å finne på de øvrige kartutsnittene. Det siste kretsløpet til FSK på kart i målestokk 1:100.000 ble for øvrig arrangert i 1948.

Kartutsnitt 1962

I 1962 kom det første o-kartet over området. Det var i målestokk 1:20000, med ekvidistande 5 meter, og i svart/hvitt. Grunnlaget som ble benyttet var NGO’s kart over området. Bare to år senere ble det samme kartet utgitt i tre farger: svart, brunt og blått. Selv om målestokken var endret til 1:25000 var en rekke flere detaljer tatt med, blant annet store stener og høydepunkt. Kartet var det første fargekartet i Fredrikstad.

Kartutsnitt 1964

Det var også dette som ble benyttet da den første utgaven av Blodslitet ble arrangert 27. oktober 1968. Vinnertiden til Ragnar Weum var 2.31 timer på den 18 km lange løypa. Det vil si en kilometertid på 8,38 minutter. Mål var i sandgropa. Legg blant annet merke til at gravrøysa og det trigometriske punktet på toppen av Blåbærberget utgjør en typisk postdetalj fra denne tidens o-kart.

Kartutsnitt 1976

Det neste utsnittet er fra kartet som ble laget til det individuelle løpet i landskampen mellom Norge, Sverige, England og Danmark fra Mollestad 29. mai 1976. Det ble synfart og rentegnet av blodslitet-gründer Svein Olaussen på bakgrunn av en spesialkonstruksjon laget av Orud kartservice i Degernes. Det første spesialkonstruerte o-kartet til FSK ble for øvrig laget til NM junior individuelt i Svindal i 1959. 1971 var på sett og vis et merkeår for kartutviklingen i landet. Til Vårspretten i Aremark presenterte unge Bård Andresen et kart i målestokk 1:10000 med ekvidistanse 2,5 meter. Det var meget detaljrikt, vakte både begeistring og bekymring. Kartet ble nok et forbilde for en rekke kart som ble laget i Østfold på 1970-tallet – de ble meget detaljrike med både maurtuer og halvmeterhøye stener og skrenter. Ulvedalen-kartet ble nå i fem farger og svært detaljrikt. Også tett skog og plantefelt ble markert for første gang. Målestokken var 1:15000 og ekvidistansen 5 meter. 4 år senere ble kartet utvidet og revidert noe i forbindelse med Blodslitet.

Kartutsnitt 1980

1993 var et nytt merkeår for utviklingen av o-kart i Fredrikstad og Østfold. For første gang ble et o-kart i klubben tegnet digitalt ved hjelp av dataprogrammet OCAD. Lars Ole Klavestad og Harald Lundhaug synfarte kartet på grunnlag av 1980-utgaven. Med store endringer i kartnorm, både når det gjaldt minstemål på detaljer og gjengivelse av nedsatt løpbarhet og åpenhet, gjorde sitt til at kartet igjen fikk et helt nytt utseende. Astrid E. Andersen (nå Bjørnerød) rentegnet kartet digitalt i Ocad 3. Kartet ble utgitt både i målestokk 1:15000 og 1:10000 til Blodslitet i 1993. At terrenget på denne tiden var lettløpt viser de rekordraske kilometertidene på 5,48 min.

Kartutsnitt 1993

15 år har nå gått, og et nytt kart foreligger. Grunnlaget for kartet har vært forrige utgave, komplettert med spesialkonstruksjon av vegetasjonsbildet. Kartet er også gitt en større målnøyaktighet med tanke på eventuell bruk av GPS-sendere under o-løp. Terrenget har gjennomgått store endringer siden sist. Bare se hvordan vegetasjonsbildet og stisystemet har endret seg mellom de to siste utgavene. Hogstmaskinenes inntog i skogen gjør at o-terrengene endres raskere enn noen sinne. Kartutviklingen har på mange måter ligget i forkant.

Kartutsnitt 2008

Ved å sammenlikne de ulike utsnittene får man et godt inntrykk av både o-kartenes og skogens utvikling. Så spørs det om årets fremste blodslitere løper like fort som for 15 år siden, eller om kvist og kvas legger en demper på farten.