Kjell Mikkelsen, en personlighet i Fredrikstad Skiklubb, døde 28.januar i år, 85 år gammel

For alle oss som ble kjent med Kjell Mikkelsen fra Torsnes, fremkaller minnene om denne utrolige personligheten vi fikk med oss i orienteringsløypa, mange positive og humørfylte situasjoner.

Det er nesten betegnende for Kjell de minneordene som sto i dødsannonsen:
«For de siste termikksvinger skal jeg fly på englevinger»
Som ivrig seilflyger var det nok tanken på de varme oppadstigende luftstrømmer som han ville ha med seg.

Ture Nilsen har kjent Kjell fra barnsben av som en urolig sjel med stor interesse for omgivelsene og en masse innfall, noe vi også har fått del i den tiden han var med oss.

Gårdbrukersønn som gikk på barneskolen i Torsnes og middelskolen på den «Gule anstalt»

Var speider i Beverpatruljen i 1. Kjølberg (Bever holdt til i Torsnes)

Videre om utdannelse har vi ikke oversikt over.
Han arbeidet i bygningsbransjen.

Kjell var gjennom hele livet en uredd type og utmerket seg ved dette helt fra barnsben av.
Han dukket opp i sitt første skirenn sammen med faren og hadde gummistøvler og hjemmelagede staver av to kosteskaft med fastskrudde remmer oppe.
« Gå pent ut da, Kjell!» sa faren hvorpå Kjell svarer:» Jeg skal gå alt jeg orker hele veien» og vant gutteklassen med gummistøvler i bindingen
Ved Holmsbrygga i Torsnes var det et tegleverk med høy pipe, og etter at verket var lagt ned, sto bare pipa igjen.
Kjell klatret innvendig på stigetrinna og vinket til faren derfra , da var han 8- 9 år

På skolen kom han på full fart på sykkel og laget noen «piruetter» før han stilte opp hos lærer Molnes.

Faren hadde en Harley Davidson motorsykkel som Kjell lånte innimellom

Han begynte tidlig å sykle konkurranser, og ved å snu styret på en vanlig sykkel, kjørte han fra nesten alle.
Når han trente, ble det gjerne en tur til Oslo og hjem igjen, eller som han sa til Ture: «Jeg kjører til jeg ikke orker mer, og da drar jeg hjem igjen!!»

Var en meget god banesykelist og bygget sin egen sykkel «rundtramp» uten bremser hvor han måtte følge med pedalen rundt.
I den forbindelse trente han ned Fredrikstad- brua og kastet seg av sykkelen for å komme av når han var nede.

Spesielt nevnes hans opplevelse da han deltok i «Tyrifjorden rundt» – hvor han ledet helt til toppen av Lier- bakkene, men ventet på Fredrik Kveil slik at han skulle få litt konkurranse inn til mål på Ullevål stadion.
Der like før mål, var han uoppmerksom et øyeblikk og Kveil startet spurten først og vant med 10 cm.
Kjell kom ikke over dette, og forklarte dette siden med at det måtte ha tatt en tid fra øya fikk se at Kveil spurtet, og deretter fikk sendt signal til hjernen som igjen skulle sende signal til beina, men altså for sent.

Under denne tiden fikk han jobb i SAS med «lagerfrakk og greier», men han var også uttatt til sykkellandslaget for å sykle Fredsritt i Tsjekkia
SAS nektet han fri, men Kjell dro allikevel og fikk derfor ingen jobb i SAS da han kom hjem igjen.
Kjell var på landslaget i sykkel sammen med brdr. Andresen og representerte bl.a. Stjernen sykkel

Kjell var også veldig god på skøyter og hadde mange gode resultater for Lisleby Skøyteklubb, spesielt på 500 m.

Som nevnt innledningsvis, var hans store lidenskap seilflyging.

Han bygget tidlig sitt eget fly sammen med Ingolv Åsen- dro det opp i Torsøkilen med en «Gråtass»- traktor og gjorde tidlig drastiske manøvre i luften.

Kassefotografiapparatet tok han med i flyet for å fotografere Torsnes fra luften.

Han var den fødte seilflyger og hadde sin lengste tur i lufta på over 9 timer hvor han klarte å holde flyet i lufta helt over til Vestlandet – en bragd i seg selv på den tiden!.

Der måtte han nødlande i en myr, men kom fra det med livet i behold , og før Politiet fikk tak i ham.

Det var ikke mange år siden han bygget seg båt hjemme på låven, hogde trea i skogen fikk kløyvd dem til bord og bygget båten selv.

Hans drøm var å ro og seile til Bergen og draftet var NAF ’s rutebok for Norge – med den teorien at han med fastlandet på høyre (styrbord) side var på rett kurs.

Den første turen endte i Risør hvor han måtte vende pga. værforhold- den raskeste turen han hadde hatt hjem til Torsnes noensinne – satset på nytt uten at noen visste det neste år, og kom helt til mål i Bergen, hvor han hadde en datter, og rakk et orienteringsløp


En gang kjøpte han seg også en gammel flymotor, bygget seg hydrofoil hjemme på låven og monterte motor med propell bak og suste av gårde.

I klubben var han en av «gamlekara» som satt under et oppspent regnskydd og koste seg sammen på løp.

Han ble grepet av orientering da FSK hadde et løp syd for Torsø gård hvor undertegnede var løpsleder og likte utfordringen det var å finne poster
Om han bommet og ikke fant poster, var han tilbake dagen etter og løp løypa på nytt for å finne dem.


Vi har mange gode minner fra diskusjoner etter løp om veivalg og ikke minst feilene han var ergerlig på å ha gjort, men ikke humørløst.

Av spesielle hendelser fra denne tiden kan også nevnes:
En gang kom han for sent til arenaarbeidet på Blodslitet på Kråkerøy. Grunnen var, fortalte han, at han måtte ha brød opp fra fryseren og i farta tinte han det opp i stekeovnen – plastposen brødet lå i smelta i ovnen og deretter alt ståk rundt dette.
Han hadde også ansvaret for at flaggstengene med snor ble reist i 1995 på Veum – 5 stk. - en stang fikk han opp uten snor, men Kjell visste råd, tok lina i munnen og klatret opp langs flaggstangen og tredde i snora

I skiklubben var han en god dugnadsarbeider, spesielt ved ombygging av Skihytta i 2005 – 2006

Vi takker en fantastisk idrettsmann og kjernekar for alle de lysglimt og det gode kameratskap Kjell ga oss.
Vi lyser fred over hans minne.