Utskrift
Kategori: Hoved (alle)
Treff: 7430

1896: "Aar 1896 den 14de Januar avholdtes efter forudgaaende Avertissement i Stedets aviser - et Møde af skiinteresserede Kvinder og Mænd i Frstad Haandværkerforenings Lokaler hvor man efter Foredrag af Herr Redaktør Urdahl om Skisportens Udvikling, Betydning etc. enedes om at stifte Fredriksstad Skiklub. 131 af de tilstedeværende tegnede sig som Medlemmer. Derefter skred man til valg på Bestyrelse." Så står å lese i FSKs første protokoll - av uvurderlig verdi, den befinner seg fortsatt i klubbens arkiv. Den første generalforsamling ble avholdt den 27. november samme år. Byggekomite for bygging av skihytte ble nedsatt med mandat "å få ferdig Skihytten samme vinter." Det skulle gå både vinter og vår.

1897: Hattehytta - en privat sportshytte - blir åpnet. Byggekomiteen arrangerer 5 aftenunderholdninger for den påtenkte Skihytta. Noe snø, flere skiturer, - men intet skirenn.

1898: Ingen snø,- intet skirenn,kun fotturer. Herr tannlege Støp foreslår å gå over til "sø-turer."

1899: Så blir klubbens første "premieskirenn" avholdt med hopp i en bakke ved Høyfjell og 14 km "længderenn" fra Smedbakken.

1900: Det blir avholdt såkalte "sløiferenn" i bakken ved Høyfjell. Det heter ifølge referenten i Norsk Idrætsblad nr. 12 fra 1900 "Længderennet om morgenen ialfald, i godt føre, hoprendet i mildveir saa at det hang igjen i bakken; deraf stort mandefald. Efterat længdeløberne havde hvilet sig ut begyndte hopløbet kl. 12 i Høifjeldbakken, hvor ca. et par tusinde tilskuere efterhaanden havde indfundet sig." Vår første deltaker i Holmenkollen - Albert Wuller - blir nr. 17 i kombinert. Norsk Idrætsblad kan fortelle at "Fr.stad Skiklub har avkjøbt grundeierne ved Smedbakken ret til at hugge en 15 m bred gade gjennem skogen baade ovenfor og nedenfor den saakaldte Smedbakke hvorved man har faaet en skibakke, som forhaabentlig vil tilfredsstille alle krav paa en øvelsesbakke for byens skiløbende ungdom."

1901: Klubbens første Amtsrenn Hopprenn i bakken ved Høyfjell og langrenn fra Smedbakken.

1902: Ingen snø,- derfor ingen generalforsamling (!) Albert Wuller "naaede riktig nok lengste hop i Holmenkollen - 30 m.men maatte overende."

1903: Det innføres "legetilsyn" ved skirenn; tannlege Støp tar deltakernes puls etter innkomst. Hyttetomt blir lokalisert på Krikåsen, - vest for Stordammen. På generalforsamlingen dette år " fremlagdes tegning og bygningsoverslag til ski- og turisthytte, der skal opføres. Den paatenkte hytte vil komme paa ca. 2.500 kr., hvorav ca. den halve sum haves. Resten faar man se at skaffe tiveie i løbet af det kommende aar."

1904: Premieskirenn i hopp og langrenn ved Høyfjell og Smedbakken. Glimrende føre og stor deltagelse.

1905: Ingen snø,- ingen generalforsamling.

1906: Ingen snø,- ingen generalforsamling, men styret arbeider! Eierinnen av nedre del av Høyfjellsbakken vil tvinge klubben til å kjøpe sin del av bakken,- ellers vil hun nekte bruk av den. Centralforeningen for Idræt vil sammenslå landets skiforeninger. Fredriksstad Skiklubs formann, Laurentius Urdahl, medlem av Centralforeningens styre, stemmer imot.

1907: Etter mye tautrekking om bruk av bakken ved Høyfjell, blir det inngått forlik. Et nytt skibakkeemne blir lokalisert på Veståsen i Onsøy.

1908: Skibakke-og hytteplaner ennå ikke realisert, - men styret arbeider. Laurentius Urdahl formann i Smaalenenes Idrætsforbund og bestyrelsesmedlem i Centralforeningen for Idræt. Ingen snø,- ingen generalforsamling.

1909: Klubben sender sin første skiløper - Nils Kruke - til utlandet, til St. Moritz og bevilger kr. 75 til reisepenger. Lovens formålsparagraf blir utvidet til også å omfatte"Skøyteløb i snefattige vintere." Laurentius Urdahl går av som formann og utnevnes til klubbens første Æresmedlem.

1910: Kontrakt inngås om leie av grunn til hoppbakke i Krabberødåsen. Laurentius Urdahl får anlagt skøytebane på Phønixplassen.

1911: Klubbens skihytte "Breidablikk" innvies 5. november. Urmaker Alfred Grønneberg skjenker Skihytta et slagur - som fremdeles befinner seg på hytta. Det siste slag er forlengst slått.

1912: Klubben får benytte 3. dam i Bjørndalen til skøytebane. Det blir arrangert "længdeløb og kunstløb" den 11. desember.

1913 : Det innføres familiekontingent for familier med barn.

1914 : Fru Kristine Eliassen er vertinne på Skihytta. Det er uvisst når hun ble ansatt. Første gang nevnt i Bestyrelsesmøte 9. oktober 1914.

1915: Den 14. januar avholdes den første generalforsamling på Skihytta. Vertinnen sier opp og glassmester Andreas Wefring ansettes som ny vert. Det arrangeres det første Amtskirenn i hoppbakken i Krabberødåsen. Klubben mottar Hattehytta som gave og selger den videre til speiderne i Fredrikstad for kr. 1 500, - "på betingelse av at hytten alltid skal disponeres av idrettsungdom i Fredrikstad." Herr Finn Sørensen velges til klubbens første hyttesjef.

1916 : Det er lite konkret å finne i protokollen for dette året, men flere skirenn avholdes.

1917: Generalforsamlingen ønsker seg et "udsigtstårn" ved Skihytta. (Det ønsket ble aldre innfridd.) Klubben arrangerer Smaalensmesterskapet på ski,- langrenn fra Bratliparken med innkomst på Skihytta og hopprenn i Krabberødbakken. Gustav Eden nr. 2 i kombinert. Smaalenenes Skikreds stiftet 11. november.

1918: K.N. Vegard og Henrik Mørch ettergir klubben en gjeld på kr.6 160 vedr. Skihytta, - en betydelig sum. Grunn til hoppbakke leies i Veståsen for kr. 100 pr. år. Klubben vedtar å ikke melde seg inn i Skiforbund og Skikrets. Elektrisk lys og telefon legges inn på hytta - første gang.

1919: FSK melder seg likevel inn i Skiforbund og Skikrets. Det første sportsutvalg opprettes.

1920: Styret behandler hyttereglementet hvor det bestemmes at "fyring på peisen må ikke skje før mørkets frembrudd."

1921: Centralforeningen for Idræt feirer sin 60-årsdag med å opphøre,- til fordel for for en ny organisasjon Norges Landslag for Idrett. Fredriksstad Skiklub mottar Centralforeningens diplom. Østfold Skikrets`styre legges til Fredrikstad med C. Oxaal som formann.

1922: Vesterfjellbakken i Veståsen blir innviet 11.og 12. februar. Det oppstår uenighet og krangel om veien til Skihytta forårsaket av uønsket bilkjøring. Grunneieren engasjerer advokat.

1923: Veiproblemet ennå ikke løst. Klubben vil forsøke å utbedre veien over Nordre Hjørnerøds grunn.

1924: Veiproblemet fortsatt uløst.

1925: Det innledes samarbeid med "Idrettsmerkeutvalget" om arrangement av orienteringsløp.

1926: Peder Holst setter bakkerekord i Vesterfjellbakken med 31 meter.

1927: Styret vedtar å avholde orienteringsløp 2 ganger årlig.

1928: Det åpnes adgang for skoler eller klasser til å benytte Skihytta på formiddagen alle hverdager. Wefrings (!) skibakke - Krabberødbakken - blir ikke godkjent av Norges Skiforbund.

1929: Klubbgenser blir vedtatt anskaffet;- blå grunnfarge med rød bord. Captein Hans Thon holder foredrag om orientering og klubben sender ut innbydelse til o-løp den 27. november. Løpet blir avlyst "grunnet voldsomt regnvær", men avvikles noe senere fra Kjelshuset til Skihytta. Det var det første o-løp i klubbens regi.

1930: "Formannsgalleriet" innvies. Styret tilskriver hytteverten - herr Wefring - og ber ham om å stoppe ølservering på Skihytta.

1931: KLUBBENS RÅD opprettes med Laurentius Urdahl som første formann. Leieforholdet ang. Vesterfjellbakken sis opp. Juniorbakken ved Krabberød innvies. Vår første aktive idrettskvinne - Lill Klemsdal - deltaker både i hopp, langrenn og slalåm.

1932: Nytt klubbmerke anskaffes, tegnet av Aage Amtrup. Fsk blir overlatt arrangementet av fakkeltog i anledning Bjørnstjerne Bjørnsons 100-årsjubileum.

1933: Skiklubben deklarerer for all verden at Skihytta kun er for klubbens medlemmer. Publikum anmodes om å bruke Hattehytta!

1934: Det undertegnes kontrakt med Sigurd Norum for grunn til ny skibakke nord for Skihytta. FSK deltar for første gang i Holmenkollstafetten.

1935: Andreas Wefring feirer 20-årsjubileum som vert på Skihytta.

1936: Bjørnerødbakken innvies 3. februar med pokalkamp mellom Råde, Rolvsøy og FSK. Stor aktivitet i klubben Langrenn, hopp, orientering,skyting og fotball står på programmet. Erik Vik og Ragnar Hansen deltar i Holmenkollen som de første hoppere fra FSK. Nytt premieskap anskaffes til Skihytta. I et styremøte i november blir det protokollert en tvist - nærmest et "klammeri" - med verten i forbindelse med feiringen av Skihyttas 25-årsjubileum Verten ville avbryte festen på et visst tidspunkt.

1937: Andreas Wefring slutter på Skihytta etter 21 1/2 års tjeneste. Lill Klemsdal og Fritz Lassen deltar i slalåm i Trøgstad.

1938: Johan Johansen deltar i Holmenkollen på 17 km. Med Ingvald B. Tendal som pådriver blir det vedtatt å ta opp orienteringsidrett på programmet, og det arrangeres o-løp fra Slangsvoll i Råde. William Knudsen første klubbmester i orientering.

1939: Stadsfysikus dr. Biørn Hansen vil bekoste maling til oppmerking av turløypene. Generalforsamlingen oppretter og velger medlemmer til klubbens første O-utvalg.

1940: Østfold Orienteringskrets blir stiftet 6. februar.FSK melder seg inn. I desember møtes representanter for 23 idrettslag i Fredrikstad- distriktet og drøfter å igangsette full idrettsstreik. Klubbens stifter - Laurentius Urdahl - dør 26. februar.

1941: På ekstraordinær generalforsamling 30. mai blir det vedtatt å ikke innordne seg nazifiseringen av norsk idrett. Vedtak " Fredriksstad Skiklub er enig i de bestemmelser som er fattet av Norges Landsforbund for Idrett og finner ikke å kunne gå med på gjennomføringen av den påbudte nyordning." Vedtaket ble opprettholdt i ny ekstraordinær generalforsamling i september med 51 av 51 tilstedeværende stemmeberettigede. FSK går inn i illegal virksomhet. Nasjonal Samling overtar Skihytta.

1942: Ingen skirenn, men det blir avholdt flere illegale o-løp.

1943: Ingen skirenn, men det blir avholdt flere illegale o-løp.

1944: All o-virksomhet opphører etter stor tysk aksjon i Halden der Hjemmestyrkene blir rullet opp og flere o-løpere blir arrestert eller må rømme til Sverige.

1945: Den 4. juni avholdes den første generalforsamling etter krigen. Det velges en slalåmkomite for å se på mulighetene for å bygge en slalåmbakke Likeledes velges en løypekomite som skal stikke ut en skiløype nord og vest for Skihytta. Dette ble senere den 17 km lange Ørmenløypa.

1946: Skiklubben er 50 år og mottar Skiforbundets høyeste utmerkelse Bronseplaketten. 50-årsjubileet feires med bl.a. landsrenn i Bjørnerødbakken som blir vunnet av Birger Ruud. Generalfosamlingen vedtar å oprette egen orienteringsgruppe med eget styre. Det vedtas statutter for tildeling av Æresmedlemsskap og Fortjenstemedalje.

1947: Johan Johansen deltar som første FSKer i Holmenkollens 50 km. Badstua i Bjørndalen blir bygd i samarbeid med Fredrikstad Idrettsforening. Ingvald B. Tendal blir valgt til formann i Østfold Orienteringskrets.

1948: Generalforsamlingen tildeler Johan Johansen den første Fortjenstemedaljen. Asbjørn Ruud vinner klubbens distriktshopprenn i februar.

1949: Carsten Syversen blir valgt til formann i Østfold Skikrets.

1950: Høyfjellskneika i Bjørndalen innvies med KM for gutter. Skihytta får innlagt telefon - for annen gang. Det undertegnes veikontrakt med eierne av Bjørnerød.

1951: Det arrangeres landsrenn i Bjørnerødbakken.

1952: Det innredes badstu på Skihytta og innredes nytt, stort premieskap. Sverre Sandersen utnevnes til hoppmåler i olympiabakken,- Holmenkollbakken. Klubben får sitt første, egenproduserte orienteringskart - Gressvikmarka - utført av Rolf Bjørland. Thorstein Karlsen deltar i Holmenkollen i alle langrensdisipliner 18, 30 og 50 km.

1953: Rolf Bjørland velges til formann i Østfold Orienteringskrets.

1954: Formann i slalåmkomiteen, Thorstein Karlsen, legger fram nye planer for slalåmbakke ved Leiret,nord i Marka.

1955: Etter avtale med leverandørene får Skihytta 10 øre pr. solgt mineralvannsflaske - til hyttas drift.

1956: Klubbens 60-årsjubileum feires på Phønix. Bjørn Tendal representerer klubben som første orienteringsløper på det norske juniorlandslaget.

1957: Bjørnerødbakken er i så dårlig stand at den ikke kan brukes.

1958: Slalåmfondet oppløses. Midlene skal brukes "til annet løypearbeid". Thorstein Karlsen blir klubbens første gullmerkevinner i Birkebeinerrennet.

1959: Bjørnerødbakken rives. Ny bakke i stålkonstruksjon skal bygges. NM i orientering for junior arrangeres i Svinndal.

1960: Det opprettes barne- og ungdomsutvalg. Ny Bjørnerødbakke i sikte; Rolf Hofmo i STUI er imøtekommende. Sigurd Norum fornyer kontrakten for Bjørnerødbakken for 99 år. Arthur Hauslo starter sine populære kjøringer til o-løp "hvor som helst i Østfold" for 2 kr!

1961: Strøm føres fram til Høyfjellskneika. Trimtiltaket TURPASS igangsettes i samarbeid med Fredrikstad Blad.

1962: Gjenoppbyggingen av Bjørnerødbakken påbegynnes. Kostnadskalkyle kr. 109 200. Kretslangrenn for kvinner på terminlisten for første gang.

1963: Fargekartene gjør sitt inntog; Asbjørn Larsens 3-fargede kart over Kråkerøy tas i bruk. Gjeoppbyggingen av Bjørnerødbakken fullføres.

1964: FSKs damegruppe stiftes med Karin Bjørland som første formann. Ragnar Weum deltaker på juniorlandslaget i orientering.

1965: Stålstillas monteres i Høyfjellskneika med utmerket bistand fra Yrkesskolen (Glemmen videregående skole).

1966: Skiføre i Fredrikstad-marka i hele 5 mnd.! (1965-66).

1967: Fredrikstad By 400 år. I den anledning arrangerer FSK NM på ski for old boys, Østlandsmesterskapet i orientering og vannskistevne på Glomma ved Isegran.

1968: Lysløypa ved Skytterhuset i Bjørndalen åpnes. Lysanlegg monteres i Bjørnerødbakken. BLODSLITET arrangeres (uoffisielt) for første gang av STALL PESEN. Formålsparagrafen endres til også å omfatte orienteringsidrett. Gunnar Kristiansen, Svein Olaussen og Tore Sundt blir Norgesmestre i stafettorientering for junior.

1969: Lysløypa i Bjørndalen forlenges til Stjernehallen. Det opprettes hovedkomite for NM på ski 1971 med Kjell Karlsen som formann. De første forsøk med turorientering finner sted.

1970: FSK starter opp Bingo-arrangementer på kafeteriaen Gryta hos Gunnar Nilsen. Tom A. Karlsen klubbens første landskampvinner i 4-landskampen i orientering mellom Belgia, England, Sveits og Norge. Tore Sundt vinner sølvmedalje i Nordisk Mesterskap i stafettorientering for junior. Bjørn Wirkola og flere andre VM-hoppere deltar i FSKs elite kveldshopprenn i Bjørnerødbakken med enorm publikumsoppslutning.

1971: Klubben fyller 75 år og arrangerer NM på ski 30 km og stafett på Fåberg! NM i stafettorientering for senior går på nordre Veum. Skihytta er 60 år. Gunnar Nilsen utnevnes til Æresmedlem. FSK blir Norgesmestre i stafettorientering for junior v/Hans Aker, Stein Andersen og Knut Norum. Damegruppa overrekker nytt klubbflagg. Leif A. Karlsen blir valgt til formann i Østfold Orienteringskrets. Asbjørn Larsen vinner NM i veteranorientering for klasse H 50-58.

1972: Offisiell start på turorientering, - hos oss kalt POSTJAKT.

1973: Det nedsettes plankomite for rehabilitering av Skihytta. Tom A. Karlsen deltar på seniorlandslaget i orientering.

1974: Reidar Kristiansen utnevnes til Æresmedlem. Skihyttas Venner stiftes.

1975: FSK starter dametrim, kalt ÅRETS PLUSS!

1976: Klubbavisa FS-POSTEN utkommer med første nummer. Skihytta åpner i ny skikkelse etter store omgjøringer og med nytt tilbygg.

1977: Klubben arrangerer 4-landskamp i orientering mellom Danmark, England, Sverige og Norge; individuelt fra Mollestad i Onsøy og stafett i Østsidenmarka.

1978: Turrennet på ski UT Å GÅ MED FSK for første gang. Carl Alfred Forsberg forbundsdommer i hopp. Tove Antonsen deltar som klubbens første kvinnelige løper på landslaget i orientering.

1979: Leif A. Karlsen blir valgt til formann i Norges Orienteringsforbund. FSKs langdistanse-o-løp BLODSLITET arrangeres offisielt for første gang. Jon Karlsen vinner Hovedløpet i orientering klasse H 16. Sølvmedalje i NM damer senior stafettorientering v/Siv Antonsen,Tove Lunde og Unni Strand Karlsen.

1980: Leif A. Karlsen blir valgt til formann i Norges Orienteringsforbund. FSKs langdistanse-o-løp BLODSLITET arrangeres offisielt for første gang. Jon Karlsen vinner Hovedløpet i orientering klasse H 16. Sølvmedalje i NM damer senior stafettorientering v/Siv Antonsen,Tove Lunde og Unni Strand Karlsen. Lovens formålsparagraf utvides til også å omfatte "arbeid for friluftsliv." Det opprettes en friluftsgruppe hvis formann får sete i hovedstyret. Klubben oppretter et medaljeråd og en kontrollkomite. FSK arrangerer NM i nattorientering i området Borge Varde. FSK mottar Østfold Fylkes kulturpris - som første idrettslag i Østfold.

1981: Ragnar Hansen blir utnevnt til Æresmedlem. Damegruppa skjenker klubben nytt banner. Ragnar Weum er lagleder for VM-laget i orientering i Sveits.

1982: LAURENTIUS URDAHLS MINNELØP på ski arrangeres for første gang. Tom A. Karlsen blir valgt til formann i Østfold Orienteringskrets.

1983: Bjørnerødbakken ombygd - med nytt unnarenn og ny dommertribune. Generalforsamlingen vedtar forlengelse av lysløypa fra Skytterhuset til Skihytta. Kalkulert kostnad kr. 984 966 !! Ragnar Weum er lagleder for VM-laget i orientering i Ungarn.

1984: Klubben behandler forslag til Friluftsplan for Fredrikstad/Rolvsøymarka. Trine Antonsen vinner NM i orientering for junior - klubbens første individuelle NM. Thorstein Karlsen mottar Gullmerkestatuetten for 20 gangers merketaking i Birkebeinerrennet.

1985: Det settes opp ca. 200 løypeskilt i Marka. Ragnar Weum er lagleder for VM-laget i orientering i Australia.

1986: Klubbens 90-årsdag feires med bl.a. stilig fest i Phønix der 3 nye Æresmedlemmer utnevnes Lars Aker, Rolf Bjørland og William Knudsen. Lysløypa fra Skytterhuset til Skihytta åpnes. Skigruppa har en av sine mest aktive sesonger på mange år. Kreditkassen gir løypeprepareringsmaskin i jubileumsgave. Øyvind Stokseth vinner Hovedløpet i orientering klasse H 13-14.

1987: Generalforsamlingen nedsetter "bokkomite for utarbeidelse av jubileumsbok Fredrikstad Skiklubb gjennom 100 år." Espen Bekhus vinner Hovedløpet i orientering klasse H 14.

1988: O-gruppas 50-årsjubileum markert med minneløp fra Evenrød i juni og fest på Skihytta om høsten. Unni Strand Karlsen vinner Verdenscupen i orientering for veteraner. Tore Hansen vinner NM i orientering for veteraner.

1989: Lysløypa Evenrød-Skihytta åpner. Klubbmesterskap i langrenn arrangeres på Gol! FSK arrangør av NM juniororientering - individuelt og stafett - fra Tomb i Råde. Birgitte Husebye vinner Hovedløpet i orientering klasse D 16. Fredrikstad Skiklubb mottar Lions Clubs Innsatspris 1989. Klubben mottar miljøvernpris fra Fredrikstad kommune.

1990: Stålstillasene i Høyfjellskneika flyttes til Bjørnerødbakken - pr. helikopter! Ny vei til Skihytta, Bjørnerødpasset, åpnes. Unni Strand Karlsen velges til leder av Østfold Orienteringskrets.

1991: Bjørnerødkneika - med felles unnarenn med Bjørnerødbakken - innvies på klubbens 95-årsdag. Jan Jensen blir valgt til formann i Østfold Idrettskrets.

1992: Det utgis nytt turkart over Fredrikstad/Rolvsøymarka. BLODSLITET arrangeres for 25. gang. Fredrikstad Skiklubb vinner O-cupen,- det uoffisielle NM for lag.

1993: FSK tildeles Fredrikstad Bys Ærespris for sitt NM for lag 1992. Klubben påtar seg ansvaret for løypemerkingen for Idrettsforbundets trimtiltak FOLK I FORM. Birgitte Husebye vinner bronsemedalje i VM i stafettorientering for junior i Italia. Dobbeltseier v/Henrik Ottesen (1) og Tore Bjørnerød (2) i individuelt NM nattorientering senior.Birgitte Husebye nr. 1 i juniorklassen i samme mesterskap. Christian Kahrs vinner Hovedløpet i orientering klasse H 14.

1994: Jan Jensen velges til 2. visepresident i Norges Idrettsforbund. Knut Norum tildeles gullmerkestatuetten for 20 gangers merketaking i Birkebeinerrennet. FSK arrangerer 5. juni verdens første o-løp (testløp) med elektronisk tidtaking og kvitteringssystem i Østsidenmarka. En milepæl i o-idretten.

1995: Jan Jensen velges til president i Norges Skiforbund. FSKs herrelag nr. 3 i Tiomila og vinner av HSKs Vårstafett i orientering. Ungdomslaget til topps i Ungdommens Tiomila. Hvilken stafett-vår! Linda Antonsen vinner Hovedløpet i orientering klasse D15. Fredrikstad Skiklubbs herreløpere gjør et kjempe-NM i seniormesterskapet i orientering Kjetil Bjørlo og Per Olaussen sølv i henholdsvis klassisk og sprint. I tillegg samme medalje i staffet ved Erik Haug, Henrik Ottesen, Per Olaussen og Kjetil Bjørlo. Tre sølv, godt som «gull». Karin Skedsmo norgesmester D19-20 normal distanse.

1996: FSK arrangerte senior NM, og av arrangørklubbens deltakere var det Kjetil Bjørlo som gjorde det best med sølvmedalje på kortdistansen. Damelaget med Karin Skedsmo, Hanne Raadal og Birgitte Husebye ble forøvrig nr. 3. I tilleg må det nevnes at klubben tok tredobblet i natt-NM litt senere i sesongen, til henholdsvis Henrik Ottesen, Per Olaussen og Kjetil Bjørlo. I det samme NM tar Christian Kahrs bronsemedalje i juniorklassen, noe han også gjorde i NMs klassiske distanse tidligere samme høst. Linda Antonsen (D 16) står for FSKs første seier i 5 dagars denne sommeren.

1997: Året åpner svært bra, og særlig i de store stafettene er FSK sterke. Herrene sørger for seier i Vårstafetten og en god 6. plass i Tiomila. VM arrangeres i Norge, nærmere bestemt Grimstad, og Kjetil Bjørlo sørger for VM-medalje til FSK, når han får bronsemedalje både i klassisk og stafett. I tillegg sørger Per Olaussen for at årets VM blir fullkommen, da han løper inn til en fjerdeplass på kortdistansen. I årets hovedløp er det Anne Sandnes og Marit Kahrs som står for medaljene, med henholdsvis andre og tredje plass. Kjell Arild Karlsen vinner skaukarenes krus for tredje år på rad. Tom A Karlsen sørger for at også den eldre garde hjelper til med medaljeinnhøstingen, da han vinner sin klasse under veteran-VM i USA. Blant juniorene blir det bronsemedalje til jentene (Linda Antonsen, Jane Tangen og Kristin Delås) på stafetten og Christian Kahrs tar gull under årets natt-NM.

1998: Det er damenes tur til å ta en topplassering i en internasjonal stafett, og i Jukola løper Anne Sofie Klavestad, Karin Skedsmo, Linda Antonsen og Birgitte Husebye inn til en sterk 5. plass. I tillegg blir det samme mannskapet, dog denne gangen uten Linda, nr. 3 i NM stf. Birgitte sørger for flere NM-medaljer til skiklubben, når hun tar sølv i NM klassisk, og bronse i NM natt. I tillegg tar Karin Skedsmo en 3. plass i lang NM etter en jevn og god sesong. Linda Antonsen blir sammenlagt nr 3 i juniorenes eliteklasse (D 18 E) under 5 dagars i Sverige, og fikk i tillegg en tredjeplass under NM natt senere i sesongen. Forøvrig ble FSK kåret til årets ungdomsklubb for sin innsats under Vårspretten.

1999: Dette året får FSK sin aller første verdensmester, i det Birgitte Husebye og lagvenninnene Elisabeth Ingvaldsen og Hanne Staff løper over målstreken som vinnere av VM i stafett i Skottland. Samme dag vinner Karianne Ruud hovedløpet i D 16. Litt senere i sesongen vinner juniorjentene NM-stafetten. På laget løp Anne Sandnes, Stina Fasting og Linda Antonsen. Hilde Grøneng blir utnevnt til årets trener av trenerforeningen i NOF. Dette skapte forøvrig lange diskusjoner i orienterings-Norge, da begrunnelsen visstnok inneholdt en kakeoppskrift. Lillebjørn, en barnehoppbakke, ble bygd i Bjørnerødbakken, og den hadde litt senere også en høytidelig åpning og innvielse.

2000: Dette året arrangerer FSK en delkonkurranse i Park World Tour, i Gamlebyen. Løpet ble direkteoverført på NRK. Birgitte Husebye er den store frontfiguren i FSK, da hun dette året vinner EM-stafetten, i tillegg til å ta medalje på alle de individuelle NM-distansene. Fredrikstad Skiklubb viser også at vi er en breddeklubb, når vi kan ta med oss vinnerpokalen i o-cup-finalen hjem til Fredrikstad. I tillegg vinner ungdommene ungdomsserien og blir beste ungdomsklubb under Vårspretten. Linda Antonsen tar sin første individuelle NM-tittel. Tom A. Karlsen vinner igjen veteran-VM, og i årets hovedløp er det Mats Norum og Martin Soukup som gjør det best, ved å bli henholdsvis nr. 1 og nr. 3 i sine klasser.

2001: Årets senior VM går i Finland, og FSK har med to løpere. Begge løper på samme stafettlag, og Birgitte Husebye og Linda Antonsen kan til slutt juble over bronsemedalje i VM-stafetten. I World Games senere på høsten blir Birgitte Husebye nr. 3 i det klassiske løpet, i tillegg til å gå seirende ut av stafetten. Ellers er det verdt å nevne at Martin Soukup tar sin andre HL-medalje, denne gangen blir det sølv. FSK arrangerer lang-NM innlagt i Blodslitet.

De hundre første årene av FSKs historie er en gjengivelse av en oversikt i boken "Et eget folkeferd - Skiklubben gjennom 100 år" av Alf Tveterås. Årene 1996-2001 er det Karianne Ruud som har skrevet.