VISSTE DU DETTE?


Skihytta
Skihytta, «Breidablikk», er Fredrikstad skiklubb’ s eiendom og samlingspunkt.
Den ble reist på Nordre Bjørnerød’ s grunn i 1911, nær «den furua hvor Lynet slog ned»
Skihytta drives på dugnad og er tilgjengelig for utleie og åpen for servering på søndager, høst,  vinter og vår.
Ved stabilt skiføre utvides antall åpningsdager.
Skihytta er restaurert og utvidet gjennom årene.
Hytta er et populært turmål for byens befolkning, og mange anser den som en viktig del av sin by. 
Se åpningstider og mulighet for utleie på fsk.no.

Fredrikstad skiarena
Fredrikstad skiarena, beliggende ved Brønnerød, ble høytidelig innviet 8.september 2020 med daværende skipresident Erik Røste til stede.
Skiarenaen er tilrettelagt for kunstsnø om vinteren og rulleski om sommeren.
Det gjør det mulig å drive med skiidrett som helårsidrett.
Skiarenaen er åpen for byens befolkning, normalt utenom klubbens treningstider.
Se fsk.no for åpningstider

Fortidsminner
Spredt over hele marka finner vi verdifulle fortidsminner fra bronse- og jernalder.
Gravrøyser fra bronsealderen ble anlagt godt synlig på fjellkammer.
Bygdeborgene fra jernalderen er forsvarsverk med anlagte murer, og hele 6 borger er plassert fra Korpeknatten i vest til Borgåshatten i øst.
Stort gravfelt fra jernalderen finnes bl.a. ved Ula, og ved Haugen i Rolvsøy ble i 1864 vikingeskipet , navngitt Tuneskipet, gravd frem.

Gårder og husmannsplasser
Allerede i jernalderen (500 f.Kr. - 1.000 e.Kr.) ble det ryddet gårdsbruk i marka.
Den første var Veum (=skoggården).
På 1200- tallet kom rød- gårdene Slærød, Skårød, Evenrød og Gunnerød (rød= rydning).
Fra ca. 1600- dukker de første husmannsplassene opp som gjerne ble ryddet i utmarka og tilhørte en gård. Det var vanlig at husmannen hadde en arbeidsplikt og betalte leie for plassen.
Etter hvert ble plassene fraflyttet, hvor vi i dag finner rester av grunnmurer som f.eks. på Borgeli, Borredalen, Leiret og Høydalsbråten. På Kjeldshuset står fortsatt bygninger igjen.

Vannforsyning
Fredrikstadmarka har gjennom årene betydd mye for vannforsyningen i distriktet.
Fra 1870- årene med dammene i Bjørndalen og i 1901 med renne fra Stordammen ned til 3.dam.
I 1914 var Boredalsdammen ferdig i første omgang som vannkilde for befolkningen i Glemmen.
Fra 1944 ble vann pumpet opp fra Visterflo, senere fra Vestvannet og i første omgang ført i renne til Borredalsdammen.
Vannforsyningen til byen tas i dag fra Borredalsdammen og føres via vannbehandlingsanlegget ved Høyfjell hvor det gjennomgår fullrensing og etterfølgende desinfisering.
Inngår i dag i et interkommunalt vannforsyningssystem som sikrer kommunen reservevannforsyning om noe skulle inntreffe.